Visste du dette om Torpa?
Torpa har verdens eldste skogeierlag dannet 1824 ved "Contract imellem Torpens Almue angaaende deres Skovprdukters Afhændelse.
Høyeste beliggende gardsbruk er nesten 900 moh.
Ohovde på Vest-Torpa er Nord-Europas høyest skogkledde topp.
Årlig avvirkning i skogen er ca 45000 m³ tømmer, som tilsvarer ca 225 eneboliger hvis vi regner at halvparten av tømmeret er skurtømmer.
Landbruket er grunnlaget for bosettingen i bygda.
Mange gardsbruk i Torpa bare høstes en gang i året.
Torpa var egen kommune fra 1914 til 1961, i dag er det en del av Nordre Land.
Det dyrkes ikke lenger korn til modning i bygda.
Mesteparten av husdyrproduksjonen i kommunen er i Torpa.
Dokksfløydammen i Torpa og Gausdal er Norges største neddemte skogområde, 10 km².
Werner Sveum var den første som startet det fysiske arbeidet på Dokksfløy med rydding av veitraseer 19. sept. 1985.
Skogen i Torpa binder ca 80 500 tonn CO² inkl. bruk av trevirke.
Produktivt skogareal i bygda er 283 km².
Torpa har et totalt areal på 562 km², 108 km² større enn Oslo eller Seychellene, som har lik størrelse og 246 km² større enn Malta!
Massen som ble brukt til å bygge Dokksfløydammen 4,2 mill. m³, er 1,5 mill. m³ mer enn Kheopspyramiden i Egypt!
Dokkautbyggingen fra 1985 til 1989 sysselsatte 1600 årsverk på anlegget og hadde stor betydning for arbeidstakere i bygda.
Den gamle Dokksfløydammen, som i dag er neddemt, var den største fløtningsdammen i Torpa og ble bygd i 1859.
Det ble fløytet tømmer på elvene i bygda, brøtning som vi sier, fra 1700-tallet til siste slippet fra Dokksfløydammen, 6. juni 1967.
Brøtningen ble organisert fra 25. november 1902 i Dokka Elveforening.
De siste husmannsbrukene i Torpa ble sjøleierbruk omkring 1950.
Aust-Torpa har Norges største forekomst av forsteinet stavformet blekksprut!
Torpa Dampysteri startet 21/1-1926 og ble slått sammen med Dokka Meieri 1/7-1960 med drift til mars 1961. Lokalene er i dag ombygd til Torpa Serviceverksted.
Torpa hadde etablert gardsbosetting allerede på 2-300 tallet.
Torpa er 561 km² stort og 81 % av bygda ligger over 600 moh.
Jordsmonnet i bygda er mye forvitringsjord av leirskifer-kalksteinsbergarter med fossiler fra ordovicium-tida, men det er også mye morenejord.
Etter Svartedauen var det bare overlevende på 5 av gardene i bygda.
Flest registrerte husmannsplasser i bygda var 201 stk. i 1865.
I 1760 ble 64 bønder i Torpa bøtelagt for ulovlig brennevinsbrenning, som forteller om allsidig bruk av kornet i bygda i gamle dager.
Tilveksten i skogen i bygda er ca 60 000 m³.
Torpen Landboforening ble dannet i 1884 etter å ha vært medlemmer i Lands Landboforening stiftet 1864. Navnet ble endret til Torpa Bondelag i 1939.
Torpa Bondekvinnelag ble dannet i 1953.
Torpa Bondelag sto bak dannelsen av Land forsøksring 8/3-1974.
Torpa Bondelag tok initiativet til å få utarbeidet Landbruksplan i Nordre Land kommune i 1989.
Det finnes totalt 493 gardsbruk i Torpa og mange av de minste leier i dag ut jorda til aktive gardbrukere.
Arkeologiske utgravinger viser at de første menneskene kom til Dokksfløy i steinalderen for nesten 10 000 år siden.
De første trærne i bygda ble felt med flintøks. I dag hogges det aller meste av skogsentreprenører med high-tech hogstmaskiner med databeregninger og GPS.
Den skjeldne planten Skjeggklokke (Campanula Barbata) bare vokser i fjellområdene på grensa mellom Torpa, Etnedal, Gausdal og Nord-Aurdal og i Karpatene. Skjeggklokka er kommuneblomsten i Nordre Land. Det er en gåte hvorfor den bare vokser disse to stedene i verden.
Kommunevåpenet til Nordre Land er to fløterhaker (brøtningshaker) - Hallahaker fra Nord-Torpa.
